ISO og ASA er en betegnelse på hvor følsom film eller bildebrikken er for det lyset de utsettes fo.
Tidligere brukte vi filmruller i kameraet. Da hadde alle filmruller påskrevet ISO + et tall mellom 25 og 3200. For hvert steg fordobles følsomheten. Vanligvis var verdien mellom 100 og 400 for fargefilm, mens sort/hvitt kunne gjerne ligge endel høyere. En ISO 100 film trenger 4 ganger mer lys enn en ISO 400 film for å få rett eksponering.
I digitalkameraer har man ikke film, vi har en bildesensor. Man kan derimot øke ISO-verdien på digitalkameraer også, slik at man kan ta bilder i mørkere omgivelser og alikevel få det riktigt eksponert. Samme problem som med film oppstår her, nemlig støy i bildet ved bruk av høy iso. Bilder tatt med ISO 100 vil trolig ikke gi noe bildestøy, men når ISO øker, spesiellt over 800, og spesiellt på vanlige kompaktkameraer, kan du legge merke til dette som røde flekker/felter. Hvor mye er selvfølgelig avhengig av kvaliteten og størrelsen på bildesensoren. Ofte er det mindre støy på speilrefleks og kameraer med stor bildesensor. Støy har det imidlertid alltid vært, men de siste årene er det utrolig hvor mye dette er blitt forbedret på nye sensorer.